|
|
Dialektord
- Ny bok, utg.2 Dialektord og seiemåtar har ein tendens til å gå i gløymeboka. Eit opnare samfunn med påverknad frå media og meir reising gjer at bruken av lokale ord og uttrykk heile tida blir mindre. Og med nye generasjonar blir dette meir og meir merkbart. Ord som før var sjølvsagde, er snart ikkje i bruk lenger. Språket var ein viktig del av miljø og kultur, og det har stor verdi å ta vare på det lokale språket.. I sætreboka mi (2003) fall det naturleg å bruke ord og uttrykk frå Norddals-bygdene. Desse måtte eg forklare og det vart etterkvart naturleg å lage ei ordliste som vart tatt inn i boka. Etter at boka var ferdig held eg fram med å skrive ned ord og uttrykk som eg hugsa var brukte i heimbygda mi, Norddal på Sunnmøre. Slik har eg i dag ei samling på om lag 3500 ord med forklaring, og som regel ei setning på dialekt der ordet er med. Dette er mi liste slik som eg synest å hugse dialektorda var brukte. Ei 2. utgåve er no trykt. Eg har framleis interesse av å få supplert lista slik at vi til slutt kan få med det meste av eldre ord og uttrykk. Men ei ev. neste utgåve kan det ta tid å få til. Ikkje alle ord er gamle og rare, men for yngre generasjonar kan mange ord vere framande. Og sjølv om ord og seiemåtar er kjende i andre bygdelag på Sunnmøre, var dei også ein del av Norddals-dialekten Nokre få eksempel: 2. utgåve av hefteboka vart på 182 sider i A4-format. Det aller meste er
ein ordlistedel, i tillegg er det med nokre sider med lokale
personnamn og litt tekst og bilete frå det miljø der ord og
uttrykk levde og var i bruk. Det er inngått avtale med Universitetet i
Oslo som saman med andre ordbøker vil bruke dialektordboka mi som
kjeldemateriale i det store bokverket på 12 bind: "Norsk ordbok
2014" .
|
![]() " Vi har no kvalitetsikra ordsamlinga di, og kom fram til at samlinga ser særs ryddig og god ut. Systemet du har brukt er midt i blinken for det elektroniske innleggingssystemet vårt, og vi vil gjerne bruke samlinga di som underlagsmateriale i produksjonen av Norsk Ordbok"
|
|
|
LOKAL- OG KULTURHISTORIE FRÅ SUNNMØRE
| Kultur- og lokalhistorie har lett for å døy bort saman med folket. Difor
er det
viktig å ta vare på historia av mange grunnar før det blir for seint. I heimesida mi har eg konsentrert meg mest om å gi ulike glimt frå lokal- og kulturhistorie frå eit bygdemiljø på indre Sunnmøre. Og sentralt står heimbygda mi, Norddal. Sjølv om eg har budt i Volda største- delen av livet, sit minna og inntrykka sterkt i sinnet frå oppveksten i ei mindre fjordbygd med ein mektig natur og med eit folk som trass harde livsvilkår likevel hadde tid til kulturaktivitetar og sosialt samkvem. På ei slik side kan det berre bli små glimt og innsmett, men kanskje nok til at du får eit inntrykk av liv og landskap i denne delen av landet. Og kanskje kan du få høve til å besøke dette miljøet som er så spesielt at det er blitt ein del av Unesco si liste over viktige kultur- og naturverdiar. I boka mi: Langs sæterråsa - frå prestegard til blåbre i Norddal har eg har skrive om ei sæter og utmarksliv, om "landet ikring", som er bygda, fjellområda og miljøet. Og fordi det vart meir enn lokalhistorie, har boka allmenn interesse. Mange vil kople dette til sine eigne minne. |
![]() |
![]() |
||||
|
Norddal
Prestegard, |
Fjord og fjell - Vårgrøne lier - Fruktblomstring - Skiføre i fjella (Sida blir endra og påfylt etterkvart)
![]() |
|
| Norddal, ei sunnmørsbygd - Isen har gjort godt arbeid i Verdsarvområdet mot Geiranger (grensa går om lag i snøkanten) |
SKISSE OVER NOKRE GAMLE BRUKSTING
![]() |
![]() |